Bistandsvalgomat
Prosjekt Vendepunkt · 2026
Bygg ditt eget
bistandsbudsjett
55 mrd
Norges bistandsbudsjett 2024
1 %
Av bruttonasjonalinntekten (BNI)
99
Land som mottar norsk bistand

Norsk bistand er i endring. I en verden preget av økende konflikter, klimautfordringer og press på offentlige budsjetter, stilles det nye spørsmål om hva bistanden skal være – og hvor den kan gjøre størst forskjell. Gjennom Prosjekt Vendepunkt arbeider norske myndigheter med å utvikle en mer strategisk og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Denne valgomaten lar deg ta del i de samme prioriteringene. Du setter sammen ditt eget bistandsbudsjett – og ser konsekvensene av valgene dine.

Det finnes ikke ett riktig svar. Men valgene du gjør synliggjør de avveiningene som ligger til grunn for norsk bistandspolitikk.
Del 1 av 7 – Verdier

Hvorfor gir vi bistand?

Velg det formålet som betyr mest for deg. Dette påvirker ikke budsjettet, men forteller oss noe om din bistandsfilosofi.

❤️ Menneskeliv veier tyngst Når noen dør av sult eller sykdom vi kan hindre, er det vår plikt å handle – uavhengig av grenser, nasjonalitet eller egeninteresse
🔭 Norge tjener på det Bistand forebygger flyktningkriser, terrorisme og ustabilitet som rammer oss hjemme. Det er smartpolitikk, ikke veldedighet
⚖️ Vi skylder det Rike land har blitt rike delvis på bekostning av andre. Bistand er ikke en gave – det er en tilbakebetaling av historisk gjeld
🌐 Verden henger sammen Klima, pandemi og migrasjon kjenner ingen grenser. Å investere i andres utvikling er å investere i vår felles fremtid
Del 2 av 7 – Budsjettramme

Hvor mye bistand – og hva teller?

Start med å velge total ramme. Deretter bestemmer du hvilke utgifter som skal inngå i bistandsbudsjettet.

55 mrd
= 1,0 % av BNI
FN-målet er 0,7 % av BNI. Norge er ett av kun seks land i verden som oppfyller dette. Sverige reduserte nylig fra 1 % til 0,7 %, Storbritannia fra 0,7 % til 0,5 % i 2021. Nivået er en aktiv politisk prioritering.

Hva skal inngå i bistandsbudsjettet?

Administrasjon (UD, Norad, ambassader)

Drift av bistandsapparatet koster ca. 3 milliarder kroner per år. Skal dette dekkes av bistandsbudsjettet?
Administrasjon inkluderes: –3 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand.

Flyktningutgifter i Norge

Mottak av flyktninger i Norge koster ca. 2,7 mrd kr og er ODA-godkjent. Skal dette telle som bistand?
–2,7 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand. Dekker bl.a. flyktningers første år i Norge og medevac fra Ukraina/Gaza.

Ikke-humanitær sivil støtte til Ukraina

Norge gir 11,1 mrd kr i sivil støtte til Ukraina, hvorav kun en liten del er humanitær. Resten går til energi og budsjettstøtte. Skal dette gå fra bistandsbudsjettet – og hvor mye?
Hvor mye sivil Ukraina-støtte fra bistandsbudsjettet? 5 mrd kr
1 mrd11,1 mrd (alt)
Sivil Ukraina-støtte inkluderes: –5 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand.

Klimatiltak

Klimatiltak finansieres delvis over bistandsbudsjettet. Skal dette fortsette?
I Norge (2,5 mrd nå)
I utlandet (4,1 mrd nå)

Norfund – investeringer med avkastning

Norfund er statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land. I 2024 fikk Norfund 3,2 mrd kr fra bistandsbudsjettet. Fondet har historisk levert positiv avkastning. Mener du Norfund bør finansieres over bistandsbudsjettet?
–3,2 mrd kr trekkes fra tilgjengelig bistand. Norfund finansieres da over et eget investeringsbudsjett.
Tilgjengelig bistand etter fratrekk
55,0 mrd kr
Ingen fratrekk valgt ennå
Del 3 av 7 – Kanalvalg

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner

Hvor mye av bistanden vil du gi som fri kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, og hvor mye vil du øremerke selv?

← Alt øremerketAlt kjernestøtte →
Øremerket (du styrer)
80%
≈ 44 mrd kr
Kjernestøtte multilateral
20%
≈ 11 mrd kr
I 2024 gikk ca. 20 % av norsk bistand som kjernestøtte til multilaterale organisasjoner – tilsvarende 11 milliarder kroner. De største mottakerne var Verdensbanken (WB), UNDP, WFP, UNICEF, GAVI, UNOCHA, UNFPA og AfDF. Kjernestøtte gir organisasjonene handlefrihet, men Norge mister direkte kontroll over prioriteringene.
Administrasjonskostnader (UD, Norad, ambassader) utgjorde ca. 5 % av bistandsbudsjettet i 2024. Multilateral kjernestøtte sto for ca. 20 %, mens øvrig øremerket bistand utgjorde 75 %.
Del 4 av 8 – Multilaterale partnere

Hvem av de multilaterale organisasjonene prioriterer du?

Du har satt av til multilateral kjernestøtte. Dra organisasjonene for å fordele dem.

Gjenstående poeng 100

Klikk på en organisasjon for å velge den, bruk deretter + / − for å justere andelen.

De største mottakerne av norsk kjernestøtte i 2024: Verdensbanken og IDA (fattigdomsutvikling), UNDP (bærekraftig utvikling), WFP (mat), UNICEF (barn), GAVI (vaksiner), UNOCHA (koordinering), UNFPA (reproduktiv helse), AfDF (Afrika).
Del 5 av 8 – Hovedfordeling

Nødhjelp eller langsiktig bistand?

Av den øremerkede bistanden: hvor mye skal gå til nødhjelp og hvor mye til langsiktig utvikling?

← Mest nødhjelpMest langsiktig →
Nødhjelp
18%
Langsiktig bistand
82%
Norsk bistand til nødhjelp ble redusert fra 12,2 milliarder kroner i 2023 til 10,2 milliarder i 2024. I 2024 utgjorde nødhjelpen 18 % av total norsk bistand, ned fra 21 % i 2023. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 bidro sterkt til økningen i nødhjelpsandelen de foregående årene.
Del 6 av 8 – Nødhjelp

Hvordan fordele nødhjelpen?

Øremerket eller fleksibel nødhjelp?

Fleksibel kjernestøtte fordeles av FN og Røde Kors etter behov. Øremerket nødhjelp bestemmer du selv – men er tregere å bruke.

← Alt øremerketAlt fleksibelt →
Du styrer (øremerket)
21%
FN/RK styrer (kjerne)
79%
Den beregnede kjernestøtten til nødhjelp lå stabilt mellom 2,1 og 2,3 milliarder kroner de siste fire årene, og inkluderer støtte til UNHCR, CERF, WFP og OCHA. Den øremerkede nødhjelpen har svingd mer – fra 4,6 mrd i 2021 til 10,0 mrd i 2023, og ned til 8,0 mrd i 2024. De største multilaterale partnerne i 2024 var WFP, UNHCR, UNICEF og UNOCHA.

Fordel din styrbare nødhjelp på kriser

Du fordeler på krisene nedenfor (100 poeng = hele potten).

Poeng brukt
0 / 100
🇸🇩 Sudan
0
Sultkatastrofe etter langvarig krig. Verdens største fordrivningskrise i 2024.
🇵🇸 Gaza / Palestina
0
Store behov for mat, vann og helse. Nødhjelp til Palestina økte i 2024.
🇨🇩 DR Kongo
0
En av verdens største og mest oversette kriser. Millioner på flukt.
🇺🇦 Ukraina
0
Ukraina var mottaker av 2,5 mrd kr øremerket nødhjelp i 2024 – størst i Europa.
🇦🇫 Afghanistan
0
Humanitær krise under Taliban-styre. Stor bistandsavhengighet.
🌍 Andre kriser
0
Haiti, Jemen, Myanmar, Sahel og andre oversette kriser.
Europa var den største mottakerregionen for øremerket nødhjelp i 2024 med 2,8 mrd kr (herav 2,5 mrd til Ukraina). Midtøsten var nest størst med 1,9 mrd kr. Afrika fikk 1,4 mrd kr – en nedgang på nesten 850 mill. fra 2023.
Del 7 av 8 – Langsiktig bistand

Fordel den langsiktige bistanden

Av den øremerkede langsiktige bistanden: hvor mye vil du styre selv, og hvor mye gis som kjernestøtte til multilaterale?

← Alt øremerketAlt kjernestøtte →
Du styrer (øremerket)
60%
Multilateral kjernestøtte
40%
I 2024 gikk ca. 11 milliarder kroner som ikke-øremerket kjernestøtte til World Bank Group, UNDP, WFP, UNICEF, GAVI, UNOCHA, UNFPA og AfDF. Evalueringer viser at slik fleksibel støtte ofte gir bedre resultater – men er vanskeligere å begrunne politisk overfor Stortinget.

Fordel din styrbare langsiktige bistand på sektorer

Du fordeler på sektorer nedenfor (100 poeng = hele potten).

Poeng brukt
0 / 100
📚 Utdanning
0
Grunnskole, jenters utdanning og yrkesfag
🏥 Helse (SRHR og vaksine)
0
Seksuell og reproduktiv helse, vaksinasjon, primærhelsetjenester
🌾 Landbruk og matsikkerhet
0
Landbruk, fiskeri og matsikkerhet for sårbare befolkninger
💼 Økonomisk utvikling
0
Jobber, næringsliv og finansielle tjenester (inkl. Norfund)
⚖️ Styresett og konfliktforebygging
0
Demokrati, antikorrupsjon, rettsstat og fredsprosesser
Din bistandsprofil
Ditt bistandsbudsjett

Nødhjelp – krisefordeling
Langsiktig bistand – sektorer
Spenninger i ditt budsjett

Bistandspolitikk innebærer grunnleggende avveininger mellom konkurrerende hensyn: kortsiktig lindring versus langsiktig systemendring, geografisk konsentrasjon versus bred dekning, norsk styring versus lokal eierskap. Prioriteringene du har gjort gjenspeiler hvordan du vekter disse hensynene mot hverandre.

Les mer på norad.no →

Av Brage Øverland Bergan